Om fotografi i møte med demens og graviditet

Min første bok “Dust Catches light” kom ut i 2011, men arbeidet med den startet i 2008, da jeg ventet mitt første barn. I boken undersøker jeg ventetiden, de siste ukene av min egen graviditet, og på samme tid mine besteforeldres forfall.

I dette prosjektet ville jeg også undersøke noe jeg kalte for en subjektiv dokumentar. Er det mulig å iscenesette selvportretter, en personlig opplevelse eller følelse og kalle det et dokumentarisk fotografi?